Hva er CIDP?

CIDP er en autoimmun sykdom, det vil si at immunforsvaret feilaktig går til angrep på kroppens eget vev. CIDP angriper myelinet (demyelinisering), noe som fører til en snikende betennelse i det perifere nervesystemet. Nerveimpulsene går langsommere eller opphører helt, noe som igjen fører til økende muskelsvakhet og nummenhet i armer og bein, såkalt polynevropati. Immunsystemet klarer ikke å stanse det inflammatoriske angrepet på myelinet, og sykdommen blir derfor kronisk ^(1-4). 

Symptomer

Hovedsymptomene på CIDP er økende nummenhet, muskelsvakhet og prikking i armer og bein som utvikler seg langsomt. Symptomene begynner som regel i føttene og leggene, noe som kan føre til ustødig gange. Med tiden kan også lårmusklene, hendene og armene bli påvirket. Det kan bli vanskelig å gå og reise seg fra sittende stilling. Hvilke symptomer som oppstår og alvorlighetsgraden av dem varierer fra person til person og avhengig av sykdomsform. Symptomene kan enten komme og gå eller utvikle seg langsomt ^(1-5). 

Hvem blir rammet?

CIDP kan oppstå i alle aldre, men de fleste som blir rammet er mellom 50 og 70 år. Risikoen for CIDP øker med alderen, og blant voksne blir flere menn enn kvinner rammet. Hos barn med sykdommen er det ingen tydelig kjønnsforskjell ⁽⁵⁾.  

Hvor vanlig er CIDP?

CIDP er en sjelden nevrologisk sykdom som på verdensbasis rammer cirka 0.8-9 av 100 000 personer. I Sverige regner man med at 3-4 av 100 000 voksne innbyggere har CIDP. I aldersgruppen 0-18 år har færre enn 1 av 200 000 innbyggere CIDP ⁽⁵⁾.

Ubehandlet CIDP

Uten behandling vil sykdommen komme og gå eller utvikle seg til å bli kronisk, noe som kan føre til problemer med å gå og behov for gåhjelpemidler ⁽⁵⁾. Derfor er det viktig å få diagnose og behandling for å bremse sykdomsforløpet og forhindre funksjonsnedsettelse ⁽³⁾.

Behandling

Det finnes flere typer behandling rettet mot å påvirke immunsystemet og redusere betennelse i det perifere nervesystemet. Uavhengig av alder, er alternativene først og fremst immunglobulin, kortison eller en kombinasjon. Hvis dette ikke demper symptomene i tilstrekkelig grad, vil plasmautskifting eller behandling med andre immunmodulerende legemidler bli vurdert ⁽⁵⁾.

I tillegg til legemidler kan det bli nødvendig med habilitering eller rehabilitering. Med fysioterapi, tilrettelagt arbeidsplass, tilpasninger og hjelpemidler, kan det være mulig å være aktiv ut fra egne forutsetninger. Psykologisk støtte er også viktig ⁽⁶⁾.

De fleste barn kommer seg helt eller delvis med behandling, mens voksne som ikke får behandling på et tidlig stadium kan få varig funksjonsnedsettelse i form av blant annet tap av beinstyrke og problemer med å gå ⁽⁵⁾.

Det er derfor viktig å få behandling for å legge til rette for et aktivt liv uten hjelpemidler og en fungerende hverdag ut fra egne behov ^(3,5). Snakk med nevrologen din om hvilken behandlingsform som passer best for deg.

Referanser:

1. Janusinfo
   Behandling av kronisk inflammatorisk demyeliniserande polyneuropati - Janusinfo.se
2. Neuro
   CIDP | Läs om forskning & behandling - neuro.se | Neuro
3. Internetmedicin
   Behandling av kronisk inflammatorisk demyeliniserande polyneuropati - Janusinfo.se
4. 1177/Om nervsystemet 
   Så fungerar nervsystemet - 1177
5. Socialstyrelsen 
   Kronisk inflammatorisk demyeliniserande polyneuropati - Socialstyrelsen
6. Socialstyrelsen
   Informationsblad om Kronisk inflammatorisk demyeliniserande poly-neuropati, CIDP (socialstyrelsen.se)