Hva er GBS?

GBS er en autoimmun inflammatorisk sykdom der immunforsvaret feilaktig går til angrep på perifere nerver og nerverøtter ⁽¹⁾. Dette forårsaker akutt polynevropati, som innebærer nedsatt funksjon i flere nerveceller. GBS påvirker først og fremst nervetrådene som kontrollerer muskelkraft, følelse og reflekser, særlig i armer og bein ^(1,2). Sykdommen er akutt, med symptomer som tiltar og som i alvorlige tilfeller kan forårsake livstruende pusteproblemer og uregelmessige hjerteslag. Hvis det er mistanke om GBS, må derfor pasienten få akutt legetilsyn for vurdering, behandling og observasjon ⁽³⁾. I mange tilfeller foreligger det en tidligere infeksjon som utløser de nevrologiske symptomene. Enkelte vaksiner gir også noe økt risiko for GBS ⁽¹⁾.

Symptomer

Symptomene på GBS kommer ofte raskt og utvikler seg raskere enn andre former for polynevropati ⁽⁴⁾. De første symptomene er vanligvis nervesmerter, muskelsvakhet og nummenhet som begynner i føttene og leggene og etter hvert når hendene, armene og ansiktet, samt i noen tilfeller også pustemusklene, slik at pusten kan bli påvirket. Sykdommen har et raskt forløp med progressiv forverring som kan føre til lammelser. Den kan være livstruende og kreve akutt legetilsyn for vurdering. Den akutte fasen kan pågå i opptil fire uker, så vil sykdomsutviklingen som regel flate seg ut før en gradvis og langsom forbedring ⁽¹⁾. 

Hvem blir rammet?

GBS kan oppstå i alle aldre, men risikoen øker med alderen ⁽¹⁾.

Hvor vanlig er GBS?

GBS er en sjelden nevrologisk sykdom med en antatt insidens på 1-2 personer per 100 000 innbyggere per år. Den er den vanligste årsaken til akutt polynevropati ⁽¹⁾.  

Behandling

GBS kan være en livstruende tilstand som krever nøye overvåkning av pust, sirkulasjon, nevrologiske symptomer og eventuelle komplikasjoner. Behandlingen foregår derfor på sykehus. Det finnes flere typer behandling avhengig av symptombildet. Behandlingene er rettet mot å redusere alvorlighetsgraden av symptomene, minimere langsiktige skader og forebygge komplikasjoner.

Plasmaferese og intravenøs immunglobulinbehandling (IVIg) er to likeverdige immunmodulerende behandlingsformer med dokumentert gunstig effekt på sykdomsforløpet ^(1,5). Plasmaferese innebærer å skille blodceller og plasma for å rense blodet for antistoffer ⁽²⁾. Intravenøst immunglobulin er en antiinflammatorisk behandling som blir gitt på sykehus. Det er et legemiddel som inneholder antistoffer mot skadelige stoffer og som styrker kroppens immunforsvar. ⁽⁴⁾. 
Det er vanlig at pusten blir påvirket, og 15-30 % trenger respirator ⁽¹⁾.

Prognose

De fleste pasienter som blir rammet av GBS opplever en gradvis og langsom forbedring, men cirka 20 % har nevrologiske restsymptomer i flere år etter at sykdommen oppsto ^(1,3). Dødeligheten på grunn av sirkulasjons- og pusteproblemer var tidligere på cirka 5 %, men med moderne overvåkning og behandling har den gått ned ⁽¹⁾. 

Referanser:

1. Internetmedicin
   Guillain-Barrés syndrom (GBS) - Internetmedicin
2. Det svenske helsetilsynet
   Kronisk inflammatorisk demyeliniserande polyneuropati - Socialstyrelsen
3. Neuro
   Guillain-Barrés syndrom (GBS) | Neuro
4. 1177 
   Polyneuropati, en sjukdom i flera nerver - 1177
5. Janusinfo
   Behandling av Guillain-Barrés syndrom - Janusinfo.se